I alt for lang tid har bloggen til Høye Damer i Høye Hæler vært stille. Jeg tar på meg det fulle og hele ansvar. Jeg har vært overarbeidet, sykdom både selv og i familien, nye jobber, nye oppgaver og avslutning av kapitler i livet har gjort at det har blitt litt stille. Men men men! Nå skal jeg prøve å holde den gående igjen.

I dag, sykemeldt og på antibiotika, måtte nerden i meg ut av huset i et par timer.  Jeg kan ikke holde en real samtale da stemmen er borte og jeg hoster som en bryggesjauer, men å sitte helt stille et par timer å høre på noen snakke om EPiServer skulle jeg klare.

✔ Prosjekt 1, få klær på femåringen, smør niste, få henne ut døren med mannen.
✔ Prosjekt 2, finne egne klær og kanskje kline på litt mascara.
❌ Prosjekt 3, og her begynte min noe reduserte kropp å protestere, rekke bussen!

Det ble en buss som gikk 25 minutter etter den planlagte.

Jeg kom meg på T-banen også, og selv med kun 6 cm hæl på skoen var jeg høyeste punkt. Dette har jeg aldri gitt så mye oppmerksomhet før jeg startet Høye Damer i Høye Hæler i 2012, det å være høyeste punkt. Jeg  gjør det ikke nå heller, men ser det og nyter det. Jeg eier det, tenk så heldig vi er!

Sånn ganske kaldsvett og stresset rakk jeg seminaret og ja, det var verdt det. Nerden i meg er tilfredsstilt, for en liten stund. På vei ut av lokalet,  som nesten siste person, hørte jeg et «Unnskyld! ?», bak meg. En dame kom opp på siden av meg og lurte veldig på hvor jeg hadde kjøpt skoene mine. Altså, jeg måtte smile litt for meg selv, hvor enn jeg er blir det snakk om sko.

Jeg kjøpte skoene hun kommenterte for en stund tilbake. Det en en klassisk, sort, Tamaris skolett. Jeg kjøpte de fordi de er helt anonyme, fantastisk behagelige og jeg fikk de på tilbud. Jeg tenkte at de er kjekke å ha i bakhånd,  slike sko som går til alt, sko, skjørt, kjoler. De er som en fløyelssokk på foten, men i min sko samling er de noen «grå mus».

Jeg bruker dem mye oftere enn jeg trodde jeg skulle, jeg får kommentarer hver gang jeg bruker dem. Og de er tydeligvis prikken over i’en.

Så rock hælene damer, uansett høyde og form, own it!

Vennlig hilsen
Anne Marie Guldahl Jernquist
Leder