Du er skikkelig høy!

Nok en morgen i høye hæler og levering av min «lille» 2. klassing på skolen. Mange ganger er det barn som ser, oppover og oppover, før de litt sjenert ser ned når de møter ansiktet mitt. I dag er jeg over 190 cm, ca 193, jeg har valgt selv å ta på høye hæler og elsker det. 

Da skolesekken er satt på plass ser jeg 5 glade jenter som leker sammen rundt i skolegården. Datteren min ser jeg kommer gående og roper at hun skal si ha det til mamma. De andre fire følger etter, selvfølgelig, og da klemmen er gitt, og jeg har satt skatten min på bakken igjen, står det ei jente bak henne med store øyne og ser på meg.

«Du er skikkelig høy!», sier hun forsiktig.

«Ja!», svarer jeg og smiler, «Er jeg ikke heldig?!»

«Jooo!»
Ikke tolk fascinasjon til noe negativt!

God helg!

Vennlig hilsen 

Anne Marie Guldahl Jernquist, leder

Advertisements

5 Årsjubileum 

11. august var Høye Damer i Høye Hæler 5 år! Vi var 11 ukjente damer som møttes på Egertorget i 2012, i dag er vi 2 787 medlemmer. Det er ubeskrivelig!

Første treffet 11. august 2012

Første treffet 11. august 2012

Det har vært mange treff siden den gang, her er noen få:

Middagstreff på Aker brygge, sommer 2015

Middagstreff på Aker brygge, sommer 2015

Middagstreff, vinter 2015/16

Middagstreff, vinter 2015/16

Middagstreff, vinter 2012/13

Middagstreff, vinter 2012/13

Treff i Porsgrunn

Treff i Porsgrunn

2 Årsjubileum, Foto: Marius Hansson Vervik

2 Årsjubileum, Foto: Marius Hansson Vervik

«God morgen Norge» på tv2, 22. mai 2014

Middagstreff på Aker brygge, sommer 2013

Middagstreff på Aker brygge, sommer 2013

Photoshoot med KK

Photoshoot med KK, sommer 2015

Klestreff med lange nok bukser

Klestreff med lange nok bukser

Jeg er så takknemlig, jeg har sagt det før, jeg sier det nå og kommer til å si det igjen. Jeg er så stolt av alle disse damene, hvordan de har støttet, hjulpet og oppmuntret hverandre i disse 5 årene, stand tall, stand proud! 

Nå som vi har blitt så mange var jeg redd de gode relasjonene skulle vannes ut, men det ser ikke ut til å skje. Nå går vi for fremtiden, sammen!

The sky is the limit!

Vennlig hilsen Anne Marie Guldahl Jernquist, leder

Nettverk

2766 forskjellige damer med én ting felles, høyde. I Høye Damer i Høye Hæler er det damer/jenter fra 16 til over 70 år. Hverken erfaringene våre, oppvekst eller forhold til egen kropp er den samme, men likevel, så hører vi sammen på en underfundig og betryggende måte.


Peon, blomst

Til stadighet møter jeg en av disse damene, lille Norge, kanskje jeg møter noen som kjenner en av dem eller møter noen som har en venninne, tante eller niese de vet ville satt pris på å finne oss. Jeg møter så mye glede og en åpenhet, et automatisk, men ikke selvfølgelig, samhold som virkelig berører meg.

Det har vært en god strøm inn i klubben de siste ukene, til tider har jeg over 40 forespørsler på vent. Hver og en av disse får melding fra meg med to spørsmål, «Hvor høye er du? Hvor har du hørt om oss?». Det første er et rent kontroll spørsmål, det andre er av ren nysgjerrighet og det er lettere å luke ut falske profiler.

Noe som slår meg er hvor fantastisk godt jungeltelegrafen fungerer etter klubben bikket ca 2000 damer. Er dette det magiske tallet? De har blit stoppet på gaten, fått tips i matbutikken eller på buksejakt. Det tipses om oss i familieselskap og i store Facebook-grupper og folk risikerer medlemskapet sitt i disse for å spre ordet om oss. Jeg er så ubeskrivelig takknemlig, jeg er stolt av dere, av oss. Alle vi, forskjellige versjoner av damerasen som er så heldige å ha fått noen cm ekstra!

Shorts

Sommeren er min favoritt årstid, shorts!

Jeg er så glad for dette usagte nettverket, av tips og råd, tålmodighet og raushet. Vi lytter (leser), deler, støtter og ler sammen. Takk til dere!

Nå fortsetter vi!

The sky is the limit!

Vennlig hilsen Anne Marie Guldahl Jernquist (Leder)

Fra null til hundre

For 3 år siden var vi 180 damer…. så skrev NRK om oss, så var vi på God Morgen Norge på Tv2 og i Morgenbladet. Og etter det både VG, KK, Varden, Telen mm. Nå nærmer vi oss 2700, det er ganske fantastisk!

Her er artikkelen fra NRK

The sky is the limit!

-Anne Marie Guldahl Jernquist, leder

I dette sekund

Glad leder

​Altså, 22 jenter/damer til og Høye Damer i Høye Hæler bikker 2600 medlemmer. Hadde alle kjent en høy dame til hadde vi vært 5156… Men akkurat nå, akkurat nå 26. oktober 2016 kl.19:51 har jeg sluppet inn medlem nummer 2578. Det føles helt uvirkelig, vi som trodde vi var alene om å ikke få lange nok bukser, for trange flyseter og å synes, enten vi vil eller ikke.
Vi er ikke det, alene. Og vi synes med stolthet!

Hurra for i dag og medlem nr 2578!

The sky is the limit! 

Anne Marie Guldahl Jernquist, leder 

Vanesak

Min lille datter synes moren begynner å bli pudding når det kommer til hælhøyde.

Min lille skatt har begynt på skolen og i dag da jeg hentet hadde jeg komforthælene på. Jeg går faktisk ekstremt sjeldent med noe høyere på jobb. Oftest går jeg i flate og spesielt etter at jeg klarte å bli bitt av huggorm i begynnelsen av mai og forstue den andre ankelen i juni. Begge anklene er midlertidig ute av drift, men i dag måtte jeg høre klikketiklakk, savnet ble for stort.

Da vi nesten var kommet hjem stoppet datteren min meg, så alvorlig ned på skoene mine, «Mamma, hælene dine har blitt helt flate».

Alt er relativt… Jeg fikk meg en god latter.

The sky is the limit! 

Vennlig hilsen 

Anne Marie Guldahl Jernquist 

Leder

Eg er takknemleg for å vere med I gruppa “Høye damer I Høye Hæler”!

Eg blei med I april-14 å etter at eg blei med har eg ikkje bare komme over min egen sperre på å gå i høge heler igjen, eg har og komme over det med å faktisk bruke dei kler eg vil og høge hele, noke som har vuri ein terskel I mitt hue meir enn noke anna stad. 

Eg har vokse som person følar eg. Hører ikkje så mykje på det negative mine vener seier om høgde min heller, korfor skal eg? Det er jo mitt val. Siden desember I fjor har eg brukt heler mykje meir mest pga. at det er den beste medisinen for min rygg. Krasje ryggen min går eg rundt i leilegheita i ti femten minuttar å sjå er ryggen fin etterpå.

Siden eg no i august begynte i praksis har eg ikkje brukt heler like aktiv i jobb, mest fordi eg stange lampane i taket viss eg bare har meir enn 5cm ekstra, men hima er dei på eller når eg treffer vener! Eg ønskjer å få kjøpt noken meir både kule og pene sko eg kan bruke når eg følar for det, men akkurat no er det lita som skjer der. Dels handlar det om mangelplass i garderoben… men og den der økonomien som bør vere på plass. Men eg Nyter kvar dag eg har anledning til å gå i heler!

Mitt neste innkjøp av sko er å finne pene svarte sko på maks 5cm, å ha på jobb å dei synast eg er meget vanskeleg å finne. Men eg gir ikkje opp! Å sjå ønskjer eg eit par kule sko, lita annorlunda, ein sko som ikkje så mange har… men eg veit fortsatt ikkje heilt kva det er eg vil ha så vi får vel sjå kva eg ender opp med.  Å eg har funnet ei sko av Nike og Reebook med høg hel (sjå bilte), dei er så tøffe men og så vanskelege å finne i Skandinavia.. eg fant ei sport-side i UK som solte dei, men då blir jo toll-avgift ofte så høg.. Så eg gjettar på at det må til ein tur til UK for å finne ut av dette. Så eg gleder meg allereie no for den turen uansett når den blir av!

Frå andre innlegg har eg snappe opp at mange av oss har vanskelegheitar med å finne kler… Eg må sei at eg er glad for det eg finner som voksen idag, idag er utbudd så mykje betre enn når eg var barn! Som tenåring måtte eg (å det er sikker noken som kjenner igjen seg her) gå på herreavdeling for å finne trøyer som var lange nok i ermane å jeans (olabukse) som hadde riktig lengde men aldri som sat i midja, nei dei hovna på hoftene… Eg har slitt så masse med å finne bukser som sitter der dei skal sitte. Eg blei på mange moter ei «tomboy» pga. klarne.
Men idag prøvar eg å sy det eg kan, å kan eg ikkje sy prøvar eg meg fram tils det blir som det skal. For sta for å gi opp å lære meg å sy som voksen! Eg trur vi alle prøvar på våras måtar for å finne ut kva vi kan gjere, å det er bra!

Eg er takknemleg for alle mulige tips i gruppa! Støtte vi har oss imellom uansett kva det gjeldar. Å eg veit at det er mange som ikkje sei så mykje men som får ei «boost» av å lese det som blir skrivet, så fortsatt med det damer!

Vi treng kvarandre!

Vennlig hilsen Mia-Simone (189cm uten skor).

4 årsjubileum! 

I dag er det 4 år siden jeg arrangerte det første treffet til Høye Damer i Høye Hæler. Det har blitt mange treff de siste fire årene, klestreff, skotreff, restaurantbesøk er noen av dem. 

Alltid har damene stilt opp når en eller annen avis, magasin eller tv-kanal har ønsket å lage reportasjer. Alltid kan jeg stole på at de er der!

Jeg er så stolt av dem! Mange har brutt flere komfortsoner, på så mange nivåer. Alt motet og styrken som kommer fra at jeg fikk et innfall for litt over fire år siden. 

Nå er vi her, sammen, over 2500 og øker hver dag!

Tusen takk, alle sammen! 
The sky is the limit! 
Vennlig hilsen

Anne Marie Guldahl Jernquist

Leder 

Strikkagenser

​Jeg er 182 cm høy og synes det er vanskelig å finne klær som passer. I en alder av 22 år lærte jeg meg å strikke. Jeg strikket da en lue, gikk lei og la strikkinga på hylla et års tid.

Nå er det ett år siden jeg gjenopptok strikkingen og ble da bitt av basillen. Etterhvert bestemte jeg meg for å strikke meg en genser, og nå er den ferdig! Det beste av alt er at den ble akkurat så lang jeg ville ha den! Det er ingen tvil om at jeg kommer til å strikke mye klær til meg selv fremover.

– Carita

 

Malaysia 

En liten historie fra en av mine mange reiser i Asia.

Var på reise i Malaysia, stoppet i en liten by som var kjent for å ha et lite lokalt kjøpesenter hvor man kunne gjøre gode kjøp. Ser en klesbutikk og setter nesen mot denne. Ser da 3 malaysiske kvinner løpende mot meg med armer og ben som stopper meg i døra. De babler i vei på et språk jeg ikke forstår men smiler hele tiden. Det de prøver å fortelle meg er jo at i den butikken har de ingenting for min lange kropp, dette skjønner jeg jo etterhvert. Isteden stimler de seg sammen med kamera og familie og tar i tur og orden bilder med meg.

Et øyeblikk blir jeg litt overveldet og faktisk litt lei meg, men en invitasjon hjem på the til en av damene hjelper litt. Hun har nemlig fått ny sofa som jeg får æren av å prøvesitte.

Masse nye bilder ble tatt også der, ja så hvem vet, kanskje henger jeg på veggen et eller annet sted i Malaysia jenter, med alle mine 183 cm.

– Ann-Bjørg

Det enkleste er det beste og alt det der

I alt for lang tid har bloggen til Høye Damer i Høye Hæler vært stille. Jeg tar på meg det fulle og hele ansvar. Jeg har vært overarbeidet, sykdom både selv og i familien, nye jobber, nye oppgaver og avslutning av kapitler i livet har gjort at det har blitt litt stille. Men men men! Nå skal jeg prøve å holde den gående igjen.

I dag, sykemeldt og på antibiotika, måtte nerden i meg ut av huset i et par timer.  Jeg kan ikke holde en real samtale da stemmen er borte og jeg hoster som en bryggesjauer, men å sitte helt stille et par timer å høre på noen snakke om EPiServer skulle jeg klare.

✔ Prosjekt 1, få klær på femåringen, smør niste, få henne ut døren med mannen.
✔ Prosjekt 2, finne egne klær og kanskje kline på litt mascara.
❌ Prosjekt 3, og her begynte min noe reduserte kropp å protestere, rekke bussen!

Det ble en buss som gikk 25 minutter etter den planlagte.

Jeg kom meg på T-banen også, og selv med kun 6 cm hæl på skoen var jeg høyeste punkt. Dette har jeg aldri gitt så mye oppmerksomhet før jeg startet Høye Damer i Høye Hæler i 2012, det å være høyeste punkt. Jeg  gjør det ikke nå heller, men ser det og nyter det. Jeg eier det, tenk så heldig vi er!

image

Sånn ganske kaldsvett og stresset rakk jeg seminaret og ja, det var verdt det. Nerden i meg er tilfredsstilt, for en liten stund. På vei ut av lokalet,  som nesten siste person, hørte jeg et «Unnskyld! ?», bak meg. En dame kom opp på siden av meg og lurte veldig på hvor jeg hadde kjøpt skoene mine. Altså, jeg måtte smile litt for meg selv, hvor enn jeg er blir det snakk om sko.

image

Jeg kjøpte skoene hun kommenterte for en stund tilbake. Det en en klassisk, sort, Tamaris skolett. Jeg kjøpte de fordi de er helt anonyme, fantastisk behagelige og jeg fikk de på tilbud. Jeg tenkte at de er kjekke å ha i bakhånd,  slike sko som går til alt, sko, skjørt, kjoler. De er som en fløyelssokk på foten, men i min sko samling er de noen «grå mus».

image

Jeg bruker dem mye oftere enn jeg trodde jeg skulle, jeg får kommentarer hver gang jeg bruker dem. Og de er tydeligvis prikken over i’en.

image

Så rock hælene damer, uansett høyde og form, own it!

Vennlig hilsen
Anne Marie Guldahl Jernquist
Leder

Vinterklar på 1-2-3

Så kom snøen til slutt. Jeg skal ikke påstå at jeg er overbegeistret. Jeg har ikke gått på ski på sikkert 10 år. Nå har det seg slik at jeg har en datter på 5 år, hun elsker snø. Men hva tar man på denne lange kroppen når man skal ut å ake?

image

1) Bukser og tights er kjøpt hos Stormberg. Og begge er damemodeller. Erfaringsmessig så skremmes jeg ikke av dårlige anmeldelser av et produkt. Om man leser hvorfor buksene har fått slakt kan det godt være fordi de er for lange. Og hvem passer de til da?

image

2) Ullundertøy er denne gangen McKinley, men jeg kan også anbefale Kari Traa og Janus. Skal du ha myk og deilig microfleece i tillegg er Stormberg perfekt.

image

3) Jakke er 24 (Twentyfour). Men jeg har også flere Stormberg jakker som er lange nok i bøtter og spann på armene.

image

Ja, så hva venter vi på? Ut på tur! Og lua strikker man selv.

image

Vennlig hilsen
Anne Marie Guldahl Jernquist
Leder

Mitt liv som høy, P3

Jeg fikk akkurat et melding på Facebook av en tidligere medelev med en link til artikkel om en fantastisk tøff jente (Eller dame)! Elida Marie Sageidet heter hun. Hun er 191,5 cm på strømpelesten og skriver ofte tekster for Høye Damer i Høye Hæler. Nå er hun portrettert i Nrk P3’s dokumentar Mitt liv som høy.

Jeg leser en artikkel om ei tøff og vakker jente som jeg er så heldig å kjenne, som stiller opp for klubben vår når som helst med både blogginnlegg og mediainnslag. Det er godt å ha slike damer ved sin side når man har en så stor klubb.

Fantstisk artikkel Elida! Du er modig og flink, jeg ønsker deg alt godt!

Mange klemmer fra
Anne Marie Guldahl Jernquist
Leder

Klestreff og Ladies night

I går var det dagen for klestreff og damekveld, jeg gikk i høye hæler og mer eller mindre pratet i 12 timer, så i dag er jeg sliten. Både klestreffet i Kolbotn og kvelden på Olivia var en stor suksess.

Mellom 30 og 40 damer fikk seg lange nok bukser og vinterjakker som var lange nok på ermene og hadde livet på riktig sted. En dame som holdt på å prøve en penjakke kom til meg og sa at den var jo alfor lang på armene, jeg måtte jo bare si som sant var, «Nei, den er ikke for lang, du er bare ikke vant med at klærne passer.». For det er vi faktisk ikke.

12208325_10156318009235624_3947007394621030200_n

Det er så givende og gøy å se gleden og lettelsen til damer i alle aldere som smetter inn i den ene buksen etter den andre og da står overfor et dilemma de aldri har hatt før, hvilken bukse skal jeg legge igjen? Følelsen av bukser som hviler på vristen er så undervurdert.

Etter endt klestreff var det bare å kaste skrotten innom hjemme for et lynraskt klesskift, så hoppe i bilen med nesa mot Aker brygge. Halvveis fremme til Aker brygge oppdager jeg at jeg hadde sett en time feil og kunne hatt tid til å sette meg ned et par minutter. Men jeg hadde på meg disse styltene fra Jeffrey Campbell, så en time ekstra føltes ikke så altfor mye likevel.

image

Først møttes ca 20 av damene på Friday’s Bar, hvor de har fantastisk sjokolade milk shake. Det er fint å treffes litt uhøytidelig før middagen, et sted hvor man kan slappe av i en dyp sofa og skravle litt. Kvart på åtte gikk jeg til Olivia for å ta i mot damene som gikk rett dit, og jeg lurte vel litt på hva som var i den sjokolade milk shaken da jeg så kjekt skulle lede damene til lokalet vårt og blanta både sko, knær og panna rett i en låst glassdør. Jeg kunne da ikke vite at de hadde endret på «kjøremønsteret».

La oss bare si at Olivia nok aldri har vært så stille med fullsatt restaurant noen gang. De to servitørene som stod og så det hele var stive av skrekk. Om det var en to meter høy dame eller forsøk på innbrudd på vinlageret som gjorde dem så redde vet jeg ikke. De bare stirret og stirret, sa ikke et ord. Et øyeblikk så det ut som de ventet på at jeg bare skulle tippe over. Men vi, damer med noen ekstra cm, er ofte drevne i å slå hodet inn i harde ting, så jeg, svært lattermildt, måtte snakke de ut av sjokket slik at de kunne vise oss veien vi skulle gå. Jeg må innrømme, slike ting, som jeg jo strengt tatt gjør hele tiden, blir ikke mindre flaut med årene. Og ja, jeg har vondt i panna i dag.

image

Jeg er så ubeskrivelig stolt av klubben vår, at vi kan møtes på tross av alder, oppvekst og interesser og ha det så fantastisk hyggelig sammen. En eneste enkel ting felles, vi er over gjennomsnittet. Det høres så lite ut, men det gjør at vi alle sammen både blir møtt og møter verden på en annen måte og har plutselig mange felles preferanser likevel. Fantastisk mat, suveren betjening, god stemning og høye damer er en flott oppskrift på en bra kveld!

image

Se på denne fine gjengen, noen måtte gå før bildet ble tatt, men jeg fikk dele kvelden med 30 fantastiske damer fra 19 til 63 år. At 11 damer i august 2012 skulle bli til 2049 i november 2015 hadde jeg ikke trodd i min villeste fantasi. Jeg får stadig spørsmål om hvordan jeg får tid til alt, familie, jobb, skole, leder for to klubber, all baking og håndarbeidssysler. I går spurte ei av damene om jeg har fått utdelt flere timer i døgnet enn andre. Jeg kan vel bare si at jeg kanskje har litt mer energi enn mange og når noe er gøy, så er den energien nesten utømmelig. Slik som å se overlykkelige damer med lange nok bukser og hvordan noen virkelig retter seg opp for første gang i sitt liv og eier seg selv. Man finner alltid timer til slikt.

En stor takk til alle dere som bidro til en flott dag og kveld! Dere gjør all jobbingen verdt det!

The sky is the limit!

Vennlig hilsen
Anne Marie Guldahl Jernquist
Leder

Dagens damefangst

I dag var jeg på harry-tur med mannen min. Vi drar til Töcksfors, av mange grunner egentlig, men spesielt to. Det er betydelig mindre mennesker og mas, og de har skobutikken Deichmann (Fører damesko helt opp til 44). 

Jeg kjøper ikke sko hver gang jeg er der, selv om det ser slik ut i skohyllene mine, men det er gøy å se. I dag var jeg litt svimmel og gikk sakte fra hylle til hylle bare for å se, jeg prøvde et par støvletter, satt de på plass og gikk videre.

Jeg hadde én hylle til å sjekke før jeg skulle gå å spise med mannen min. Der står det to damer, jeg tipper mor og datter. De diskuterer sko, som man jo gjør i en skobutikk. Alt dette skjer på to sekunder, jeg ser den yngre peker på et par med hæler og jeg kan se hun liker dem, men hun tar de ikke opp. Jeg hadde tenkt og ikke gå bort denne gangen, bare være i min egen verden og ikke fiske en eneste dame. Bare ha en time out, rett og slett. Jeg hadde merket meg de yngre damene før i butikken for jeg så dem rett i øynene, men som sagt, i dag skulle jeg ha «fri».

Men når jeg ser at hun ikke tar opp skoene, da stikker det litt i meg, så jeg går bort, tapper henne lett på skuldedre og sier, «Kjøp de med hæler.». Jeg hadde tenkt å gå videre, ikke si noe mer. Men så hører jeg moren si, «Hun tør ikke gå med dem!». Og da vet dere, da får ikke ti ville elefanter meg ut av den butikken med det første. Jeg snur meg tilbake og vi snakker om hvorfor ikke? Vi er jo høye uansett så hva gjør noen cm ekstra? Mannen, til hun som ikke hadde tatt opp skoene med hæler, var der også og han stemte i hvor vakkert det er med høye damer.

De spurte om jeg går med høye hæler og hva jeg føler da, og jeg tenkte ikke før jeg hørte meg selv si noe overkant entusiastisk, «Fantastisk, helt fantastisk!». De unge og svært hyggelige damene, som er tvillinger, får hvert sitt kort og jeg inviterte dem selvfølgelig til gruppen Høye Damer i Høye Hæler, de er 183 cm begge to.  Så gikk jeg for å handle med min svært tålmodige ektemann.

Etter handling og spising så er vi på vei mot utgangen og da ser jeg en av de to damene igjen, jeg smiler og nikker, og da sier hun, «Jeg kjøpte de med hæler!». Hjertet mitt sprakk litt av glede der og da. Det har ingen ting med sko å gjøre, ingen ting med mote, det har alt å gjøre med selvfølelse. Ei deg selv, det er derfor jeg startet Høye Damer i Høye Hæler, derfor bruker jeg alle døgnets timer, for slike øyeblikk som dette.

Og nå, nå er begge søstrene også med i facebookgruppen vår!

Velkommen til oss!
The sky is the limit!

  • Anne Marie Guldahl Jernquist, Leder

Logo ©

Skjørt, høst og selvfølelse

I dag tok jeg på meg det jeg ville uten å tenke. Favoritt sko, skjørt i høstfarge å et enkelt skjørt. Grønn ulljakke, den jeg fikk av en venninne som i tillegg er meget lavere enn meg. Jakken var for stor for venninna mi, men perfekt for meg.

høstklær

Men uansett. .. Jeg har hatt en høy terskel når det kommer til å ha kort skjørt og høye hæler. Kanskje jeg begynner å komme over den kneika nå. Men så slo det meg, på vei til bussen at jeg ikke likte tanken på å gå rett bak en gjeng gutter fra videregående. Hvor dette kom fra vet jeg ikke. Hvorfor «driter jeg i» hva andre tenker om meg men plutselig ikke klarer å tenke slik med tenåringer. Uansett, er jeg på byen i dag i klær jeg lenge har hatt vanskelig å kombinere. Nyter det!

  • Mia Simone, 37 år og 189 cm

hørstklær2

Oasis sine utenomjordiske utstillingsdukker

«Ser du hvorfor kundene raser?» er en overskift på kjendis.no i skrivende stund. Saken omhandler den britiske kleskjeden Oasis og deres fremstilling av urealistisk tynne utstillingsdukker. Flere kunder har ytret sin misnøye via sosiale medier og poengterer hvorledes kvinnekroppen (som vanlig) utsettes for en usunn utseendefiksering.

lang

Oasis tar til motmæle og kommenterer: «Measuring over 6ft in height and without distinct facial features, our store mannequins are highly stylised to represent an artistic prop and are in no way any attempt to accurately portray true-to-life proportions.» Kleskjeden trekker altså fram uklare ansiktstrekk og en høyde på over 180 cm for å forklare at dette ikke er en kopi av en ekte kropp.

Slik hevder Oasis at dette på ingen måte kan betraktes som en nøyaktig gjengivelse av virkelige kvinnelige proporsjoner. Med en slik argumentasjon synes det greit å påpeke at også kvinner over 180 har virkelige kvinnelige proporsjoner. Faktisk finnes like mange forskjellige kvinnekropper blant høye kvinner, som det finnes blant lave kvinner.

Så Oasis, å hevde at deres høye stiliserte plastdukker ikke har kvinnelige proporsjoner er helt greit. Men å argumentere for at dette er selvsagt, da dukkene for dere er «unaturlig» høye, er en helkomisk slutning!

  • Birgitte, 28 år og 181 cm

2000 medlemmer i Høye Damer I Høye Hæler

Da har vi endelig bikket 2000 damer! Endelig er litt uvirkelig å si da vi i mars 2014 var 181 damer. Medias makt og hjelp har fått oss opp i nye høyder!

image

Tusen takk til gode journalister og en fantastisk gjeng med høye damer, med og uten hæler!

The sky is the limit!

Vennlig hilsen
Anne Marie Guldahl Jernquist
Leder

«HØYDESKREKK»

«Kvinner skal være høye, sterke, tydelige og selvstendige!» sa alltid pappa til meg.

Dette sa han trøstende til den 15 år gamle, 183 cm lange versjonen av meg, som gråt og var lei meg fordi jeg «var verdens høyeste dame». «Absolutt ingen kommer noen gang til å like meg, pappa!» hikstet jeg. «Joda, men kun en som er verdt deg – og vet å sette pris på det!» sa han.

Gjett om jeg hadde – og fortsatt har – den beste pappa`n!!!

Jeg kommer fra en høy familie; oldefaren min var 210 cm høy, bestefar var 196 cm, mamma 185 cm og jeg 183cm. Pappa var «pygmeen» i familien på vare 178cm. At han var kortere enn mamma enset han aldri en tanke til. «Jeg synes bare hun var råflott!» er hans svar på dette spørsmålet. De var jo litt sjeldne på 1960 og 70-tallet med den lange damen og den noe mindre mannen.. men for meg var det jo slik det var; kvinner skulle være lange, sterke, selvstendige og tydelige. Det var jo slik min familie var; Det hadde jo pappa sagt!

På ungdomskolen oppdaget jeg raskt en ny virkelighet.

Der var jeg plutselig «hun høye» som alltid måtte stå bakerst på klassebilde eller sitte for å jevne ut balansen. Alle gutter skygget unna, og i ettertid har jeg hørt «joda, du var jo pen og greier, men du var jo så høy! Og så var vi jo litt redd deg, for du hadde jo en tydelig mening om alt og elsket å diskutere!»

Og nettopp der avslørte de seg….

Mange av oss høye jenter har følt oss alt for høye og ukomfortable med oss selv i løpet av livet.

Noen sliter i forhold til menn også. (Bemerkelsesverdig er det at de kvinner som velger kvinner aldri har problemer med om partneren er høy..). Vi som ikke passer inn i stereoptypen «kvinne» – altså standardstørrelsen168 cm høy – blir sett på som utskudd, akkurat som de overvektige og de kortvokste. Og kommentarene lar seg ikke vente.. «Herregud, hvor lang tid tar det å barbere de bena der?» er en kommentar (et såkalt kompliment) jeg har fått. «Deg ville jeg aldri ha ville sloss med!» (??) osv..

Pappa hadde rett. Det kom en som var verdt det – og som satte pris på det.

Min mann og jeg er like lange, og han ser gjerne at jeg blir høyere enn han. Det har aldri vært et problem. «Jeg eeeeeeeeeeeelsker lange bein!» (sitat) og insisterer på høye hæler. Selv om jeg da rager 10 cm høyere enn han. Han synes det er lekkert, og får meg til å føle meg lekker. Han får meg til å føle at de tydelige meningene,  den høye latteren og at jeg tar mye plass – både fysisk og i sjel – er TOPPEN! At det er slik det skal være! For vi behøver noen som er vår støttespiller; vår cheerleader, noen i vårt hjørne – DA kan vi vokse enda sterkere!

Altså: ´»Høydeskrekk» bunner rett og slett i frykt.

Mange menn er livredde for høye kvinner, fordi de føler seg demaskulinisert av det. Dette igjen bunner i selvbildet. Og nå må ikke alle dere menn gå rett i forsvar og fortelle meg hvilket fantastisk selvbilde dere har, og at dere rett og slett ikke liker høye kvinner. For det handler ikke bare om dere. Dette handler om ren folkeskikk og hvordan dere skal væremed på å oppdra fremtidens menn og kvinner med verdighet! Så er det sagt…

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5d/Amazons_tishbein.jpg

Historisk sett var jo høye kvinner kalt Amazoner. I sagn fortelles om denne klanen høye, sterke, krigerske og blodtørstige kvinner som var foretrukket i kamp – fordi de skapte frykt i små, sarte mannehjerter og sjeler. Kun dem som var sterke i seg selv, kunne hamle opp med en Amazone!

Overført til idag: Mange menn er livredde (dog ville aldri innrømme det..) overfor kvinner som har høyere stilling enn dem, tjener mer enn dem, er tydelige og klare, har meninger, ler høyt .. og er høyere enn dem. Det er ikke ansett som «feminint» å være alt dette. Kvinner skal være standardstørrelse eller helst mindre enn dem, ha meninger – men ikke være for tydelige, le – men ikke for høyt, tjene mye – men ikke for mye osv..  Da kommer trollene frem! Hvor mange kvinner som står frem med noe har ikke opplevd denne sjikaneringen? Troll som skal voldta, torturere, drepe og plage dem som står for det de mener? Og siden dette innlegget handler om oss høye: Kun dem som er sterke nok i seg selv, kan hamle opp med og akseptere en høy og tydelige kvinne.

Så kan vi jo agumentere med at «Det er jo jeg selv som ikke er komfortabel med en mann som er kortere enn meg!»

Ja; men hvor kommer denne ukomfortable følelsen fra? Hvem har skapt den? Den kommer av de normer og konformer som finnes i samfunnet, og den ballasten vi får hjemmefra. Kommer vi fra hjem og samfunn hvor man fremelsker det vi representerer, vil alt utenfor normen oppleves som greit. Hvis ikke vil vi føle en form for ubehag.

Dessuten behøver vi påfyll av denne fremelskingen og aksepten regelmessig, siden samfunnet til stadighet forsøker å fortelle oss av vi ikke passer inn. Bare så det er sagt: dette gjelder selvfølgelig ikke bare oss høye – men alle som ikke såkalt passer inn! Men nå handler DETTE innlegget om oss høye.

Jeg har den beste pappa`n.

For han er alle like – kvinner og menn, høye og lave, ekstroverte og introverte.Ergo

Men han krever at man står for noe.

At man er tydelige og står for sine meninger.

At man er villig til å gå i en diskusjon om noe – uten at den ene parten må gripe til «skitne metoder» – nemlig å krenke den andre parten.

Ergo: en mann som er sikker i sin egen identitet og seg selv, vil oppdra barn som er sikre i seg selv. De vil respekterer og akseptere oss høye og tydelige damer for dem vi er – og bli gode partnere for oss.

Alt annet får være…