Shopaholic

image

Jeg har sort belte i shopping, selv om det er lite shopping med en tynn student/arbeidssøkers lommebok så kjøpte jeg dette smykket. Det ser betydelig dyrere ut enn det er.

Bare et ubetydelig lite innlegg om dupeditter.

– Anne Marie, Leder

Sko i store str, tips


image

Datteren min og jeg var på korpstur på Gjøvik i juni. Da kom vi over Big Foot  og er bare så fornøyde. Masse flotte sko som ei jente på 16 faller for, hun bruker str. 44/45 og jeg 42/43.
Fin og oversiktlig butikk og eieren var utrolig hjelpsom og hyggelig. Så til uka skal vi på nytt besøk til Gjøvik, og vi gleder oss, ikke ofte vi kan velge og vrake.
Dessverre har de ikke nettbutikk, men gjett om jeg skal prate varmt om De Høyes Klubb og fortelle at det kan være en stor fordel for henne å starte nettbutikk. For medlemmer som  ikke bor så langt unna, er det absolutt verdt et besøk.
De har sko til:
Damer 36-45
Herrer 45-53
Big- Foot Gjøvik
Åpningstider:
Man-Fre: 09.00-1700
Lør: 10.00-16.00
Tlf: 61172600
Det ligger øverst i storgata i Gjøvik.

– Anita

Snakkesalige butikkansatte

Det var min siste dag i London. Jeg gledet meg til å komme hjem, og smilte fornøyd etter å ha hatt en morsom opplevelse på Madame Tussauds. Som turister flest følte jeg fremdeles en uforklarlig gnagende trang til å kjøpe suvenirer. Øyeblikket etter sto jeg i kassen for å betale for et mobildeksel.

Mannen som sto i kassen så opp på meg med beundring, og spurte om hvor høy jeg var. Dette er i og for seg ikke et uvanlig spørsmål, men jeg likte måten han sa det på, for så deretter å gjette høyden min før jeg rakk å svare. Han gjettet riktig! Jeg ble imponert.

Ute på gata dukket plutselig fyren som vi hadde kjøpt Hop-on hop-off bussbilletter av opp foran oss. Vi hadde passert ham flere ganger etter billettkjøpet allerede, og han hadde vært en nyttig guide for oss. En veldig hyggelig og festlig fyr! Vi fortalte at det var siste dagen vår. Han ga oss en fin avskjed. Men den relevante delen av historien er vennen hans, som han denne gangen sto sammen med. Vi hadde ikke sett vennen før. Før jeg visste ordet av det, klemte han meg. Det skjedde så fort at klemmen automatisk ble veldig strategisk plassert. Uten tvil med vilje! Situasjonen var såpass morsom, at jeg overså frekkheten. Vanligvis pleier jeg å ha tid til å bøye meg for å motta klemmer, for å unngå nettopp slike situasjoner!

Senere samme dag, i taxfree-butikken, snakket jeg med en butikkansatt som hjalp den ene venninna mi å finne en ny klokke. Butikkdamen sa til meg at hun følte seg veldig lav ved siden av meg. Dette er jo et utsagn som lett kan gjøre oss høye mennesker forlegne, og er ikke alltid like lett å ha noe svar til. Men hun sa det på en veldig hyggelig måte, så jeg svarte henne med et oppriktig smil.

Mitt svar på dette var: ”Jeg er nok ikke den beste personen å sammenligne seg med, ettersom jeg er den høyeste personen som jeg har sett i dag, i hele London!” Hun måtte si seg enig i det.

Etter dette ble jeg veldig overrasket da hun senere i samtalen fortalte meg at mannen hennes var høyere enn meg. Hva kan ha vært grunnen til at hun likevel følte seg lav + kommenterte det? Det funderte jeg litt på i etterkant. Noen teorier?

– Elida, 22 år, 191 cm

København, shopping-rapport

Jeg har gledet meg til å dra på en minitur med kjæresten til København. Jeg hadde bestemte planer om å dra på Next, for å prøve klær som er laget for oss lange damer. Vel fremme i København, en halvtime for sent på grunn av heftig vær natterstid, satte vi nesen mot sentrum. Først gikk vi på Throvaldsens museum, virkelig å anbefale, hvor det er store majestetiske marmorskulpturer og uansett hvor høy man er er man bare en liten pingle i denne sammenhengen.

image

Etter å ha sett alle disse fantastiske skulpturene gikk vi mot Strøget og den første butikken jeg legger merke til, etter å ha vært på Disney og kjøpt prinsesse til datteren min på fire år, er Top Shop. Jeg jubler, da jeg har hørt fra mange i Høye Damer i Høye Hæler at de har TALL-avdeling. Inne i butikken finner jeg ikke andre bukser enn 34’’ og blir litt sur, men fortsetter innover og innover i lokalet med ektemannen på slep. Og der, der troner det store TALL-skilt og det henger bukser og klær i en egen avdeling.

Det er riktig nok ikke mye å velge i, hoveddelene av buksene er hullete og helt ærlig, å henge shorts i en TALL avdeling er meningsløst, alle har en rumpe å skjule og bena stikker utenfor om du er 150 eller 190! Også disse ubeskrivelig teite magetoppene (som jeg ikke har kunnet gå med på 15 år grunnet latskap, fødsel og hat mot moten), hvorfor har så mange TALL-butikker lagt sin elsk på disse minne tøystykkene? Er det for å spare stoff? I stedet for å forlenge plaggene bare kutter de dem av på midten og sier seg fornøyd?

image

Min manglende begeistring er kanskje merkbar. Jeg plukker ned noen bukser, ser på dem noe skeptisk, legger dem mot kroppen og ser de stopper midt på leggen. Jeg leser på merkelappen, det står at det er «Super Stretch», jeg er ikke overbevist. De skal strekke seg til 36’’/91 cm. Jeg plukker med meg noen og går inn i prøverommet. På meg har jeg fra før en Super Stretch fra Vero Moda i 34’’ som er mer en lang nok, og tenker at jeg får gi denne superbuksen en sjanse.

Jeg er 186 (187 på en god dag) og bruker 89-92 cm i innnersøm. Buksen koster 450 danske kroner og er svært tynn, mer en tights. Jeg drar den på, den er fin og høy i livet, men IKKE 91 cm i beninnerlengde. Sur og fornærmet henger jeg buksene tilbake og starter jakten på Next. Men ingen Next var å finne. Jeg hadde nok forberedt meg litt dårlig i alt eksamenskaoset, og glemte å finne adressen før vi dro. Så det ble ingen klær for lange meg, da jeg rett og slett var helt utslitt etter nattens bergogdalbane over Skagerak. Men til info så ligger Next i Nygade 1, så jeg passerte den to ganger uten å klare å få det med meg. Og for dere som finner passende klær på TopShop (mulig jeg bare har blirr for gammel og grinete) så ligger den i Østregade 34.

Tilbake på båten hadde min kjære, fantastiske ektemann litt vondt av sin slitne, klesfrustrerte kone og vi gikk en tur på taxfreebutikken for å bare se litt. Der fant jeg disse fantastiske skjønnhetene.

image

De er vandrende torturinstrumenter i mer en dobbelt forstand, men de ser fantastiske ut på bena og er svimlende høye. Jeg var ikke sikker på om jeg skulle kjøpe dem, jeg har som noen vet over 120 par fra før. Mannen min stod og så på mens jeg prøvde og plutselig kom han med hundre gode grunner til å kjøpe dem og om jeg så ikke kommer til å bruke dem så kunne vi ha dem på peishylla, så gikk han og betalte. ..

Nå er jeg et par sko rikere, det ble ingen bukse, men det er juni og ferie. Jeg har gått 4 dager uten sokker og håper på mange dager med sol og kanskje en mulighet til å bruke disse skjønnhetene.

Ønsker alle en fin dag!

– Anne Marie, Leder

Shopping i Shanghai

Jeg skulle på jobbtur til Kina og hadde i utgangspunktet 1,5 timer på å bytte fly i Frankfurt. Det er OK med tid, men ikke for mye på en flyplass av den størrelsen. Da flyet fra Oslo ble 45 minutter forsinka innså min kollega og jeg at vi nok måtte forte oss litt i Tyskland. Så det gjorde vi. Etter noe som føltes som et maratonløp på glatte fliser (med innlagte hindre i form av sikkerhetskontroll) rakk vi svette fram til flyet i siste liten og sank gjennomsvette ned på setene våre. 11,5 timer seinere landa vi i Shanghai.

Ved bagasjebåndet ble det tynnere og tynnere i rekken etter hvert som folk fikk koffertene sine. Da det til slutt kom en tilsynelatende tom plastkasse rundt båndet for tredje gang kikka vi oppi. «Ms. Torpe and Ms. Eide, please contact Lufthansa service, your luggage is delayed.» Det viste seg da (kanskje ikke så overraskende egentlig) at koffertene våre ikke hadde løpt like fort som oss for å rekke flyet i Frankfurt.

Siden vi da hadde forflytta oss fra vårfriske Oslo til Shanghai som holdt 36 grader og veldig høy luftfuktighet, var vi ikke akkurat riktig kledd. Når man i tillegg tar med at vi hadde løpt oss gjennomsvette og deretter sovet på flyet i de samme klærne var det ikke så mye å lure på – vi måtte shoppe.

Her er det kanskje verd å nevne at min kollega er ei helt vanlig norsk kvinne, ca 168 og mellom str S og M. Jeg er 187 og bruker vanligvis str L. Hun slet litt med å finne ting hun likte, jeg slet veldig med å finne ting jeg fikk på meg.

Vi gikk innom butikk etter butikk og jeg prøvde en kjole med strikk-overdel der jeg kunne velge om det elastiske feltet skulle gå fra under puppene og halvveis opp (jeg så over lovlig løs ut) eller plassere elstikken over puppene (jeg så ut som en gravid som har tatt på seg et telt) og kollegaen min holdt på å falle om av latter. Artig det. Etter X antall butikker stoppet jeg å kikke selv og spurte i stedet, men de små ekspeditrisene nærmest gjemte seg mellem klesstativene mens de fnisende målte meg opp og ned og ristet på hodet til spørsmålet om de hadde noe i min størrelse.

Til slutt hadde jeg fått kjøpt et par korte kjoler (OK lengde som t-skjorter) en piratbukse (til rett under kneet) og en maxikjole (til det kjipe stedet midt på leggen) og et par Adidas flip-flops (de eneste skoene i str 41 som ikke var utpreget mannlige) og innså at jeg ikke akkurat hadde lyst til å bruke det samme svette undertøyet noe særlig lenger heller. Altså – undertøysshopping i Kina. Først en vanlig rimelig undertøysbutikk med salg. BHene så ut til å være laget til 10-åringer. Trusene også. Men jeg fant til slutt en tre-fire truser i str XL som så ut til å kunne nå rundt rompa mi. Det viste det seg senere at det gjorde de også, men dessverre rakk de ikke helt opp. Truse som stopper ca midt på sprekken er ikke så behagelig i leverandørmøter!

Og kronen på verket var da jeg innså at jeg måtte finne en eksklusiv undertøysbutikk for å finne BH. De stakkars damene så fortvila på puppene mine (ikke akkurat overdrevent store, helt alminnelige egentlig) og leita gjennom skuffer og skap etter den størrelsen jeg ba om mens de mumla seg imellom (sannsynligvis noe om at den størrelsen da vitterlig ikke finnes). Til sist fant de faktisk en BH i tilsynelatende rett størrelse, og jeg tok den letta med meg inn i prøverommet. Det viste seg at jeg bare fikk plass til en og en halv pupp i BHen, noe jeg prøvde å formidle til de hektiske damene utenfor forhenget. Hvorpå sjefen for butikken konkluderer «Nei, da kan vi ikke hjelpe deg, for du skjønner – asiatiske kvinner vil at BHen skal løfte puppene inn og opp, ikke sånn sånn som dere europeiske kvinner ønsker; ned og ut til siden!»

(Det hele endte med en kveld med massasje i Shanghai uten BH, og neste morgen var min egen svette BH nyvasket og fin på hotellet)

– Borghild, 34 år

Skjørt

Ja, skjørt. Jeg skal gå med skjørt, tror jeg. Nå har jeg kjøpt hverdagsskjørt og håper på at ikke motet svikter. Jeg har litt komplekser for å gå med skjørt, føler fort at jeg blir beglodd og får oppmerksomhet jeg ikke vil ha. Som når man går med dyp utrigning og har store pupper. Jeg går med skjørt til fest og fine anledninger, av en eller annen grunn er det mer greit. Det er til hverdags jeg har satt en rar tanke i hodet om at skjørt er feil.

Skjørt fra Lindex

Skjørt fra Lindex

Grunnen til at jeg deler dette er at jeg fant et skjørt fra Lindex som faktisk er fantastisk i lengden. Jeg kan ha det godt opp i livet og samtidig går det ned til knærne. Jeg ser en gjenganger rundt om i butikkene, det er inn med skjørt til nedenfor kneet. Jeg personlig er ingen stor tilhenger, men fordelen er at da blir de riktig lengde på oss med ekstra centimeter.

Bluse fra Vero Moda

Bluse fra Vero Moda

Jeg har tenkt å ha en hvit bluse til og grå/sort heldekkende strømpebukse fra Lindex, den er lang nok i bøtter og spann. Jeg er opptatt av å ha kun ett plagg med mønster, men kan godt ha farger, så lenge det er ensfarget. Lakserosa er veldig fint til grått og jeg ser at det endelig er på vei inni butikkene igjen.

Skjerf fra Kiomi

Skjerf fra Kiomi

Skjerf fra Anna Field

Skjerf fra Anna Field

Skjerf fra Pieces

Skjerf fra Pieces

Skjerf fra Espirit

Skjerf fra Espirit

 

Cardigan fra Vero Moda

Cardigan fra Vero Moda

Siden vinteren ikke slipper taket med det første har jeg denne Cardiganen fra Vero Moda. Den kjøpte jeg fordi den går til skjørtene og alle toppene jeg har. Den er lang, slik at stilen blir litt mykere og hverdags. Man kan raskt bytte den ut med en blazer eller skinnjakke og vips er man kledd for byen. Grå er kjedelig, men safe og fint som basisplagg. Man kan alltid freshe opp med skjerf, smykke eller en knallfarge på blusen, eller skoene, glem for all del ikke skoene.

Boots fra Stocholm

Boots fra Stocholm, store i størrelsen. Bruker 41 til vanlig, måtte ha 39 i disse.

Da det er snakk om hverdagsklær her går jeg for boots, ja jeg går uten hæler, ofte også! Det paret jeg har som jeg har betalt mest for, merket er Stocholm og jeg lette lenge etter blå skinnboots. Nå derimot finner jeg det over alt. Det er ikke de dyreste skoene jeg har, men jeg bare måtte ha dem og kunne ikke vente på noe salg. Da gråt studentlommeboken min en stund.

Skoletter fra Bianco

My all time favorite! Skoletter fra Bianco, 8 cm hæl.

Selv om jeg frykter skjørt, så er det det enkleste plagget og gjøre om fra hverdag til fest, og siden jeg har 119 par sko, hvor 65 har høy hæl, så skal det ikke være vanskelig. Det blir ikke for vane og legge ut kles-innlegg som dette. Jeg liker ikke rosa-blogger, men jeg vil bare skryte litt av meg selv. Jeg prøver noe nytt, utenfor komfortsonen, babysteps.

– Anne Marie, leder

Bare et par sko

Jeg er glad i sko, det er mange ting som er mye viktigere og som jeg er mye mer glad i, men sko er noe jeg kanskje bryr meg mer om enn en gjennomsnittsdame (og mann), en hobby kan man si, på lik linje med luftgevær, maling og kunst. Jeg har godt over hundre par sko, fra 10,- til ca 2000,- i verdi pr par, de er fra flate ballerinasko til 16 cm «tortur-instrumenter». Jeg klarer faktisk av og til å slite ut noen og en stund nå har behovet for nye høst/vår-sko meldt seg.

Jeg er smertelig klar over at jeg til tider kan være svært utålmodig, men i himmelens navn, hvor vanskelig kan det være å lage et par sko jeg liker. Jeg er kanskje ikke bare utålmodig, jeg er kanskje også ganske pirkete og bestemt, ja, sær også om du vil, jeg vet hva jeg vil ha, selv om det av og til ikke finnes. Hælen skal begynne og slutte på akkurat riktig sted, fargen på sålen skal være sånn og sånn, og så skal selvfølgelig tuppen på skoen smalne på en bestemt måte.

I de siste dagene har jeg saumfart alle nettsteder jeg vet det finnes sko, både de som selger og de som bare viser frem merket sitt. Ingen, ikke en forbanna sko er som den jeg vil ha. Jeg frustrerer meg over at så fort hælen blir borte så skal bootsene være så maskuline, hvorfor?, jeg vil ikke ha maskuline, jeg vil heller ikke ha sorte. Og pr 500 sorte par, så finner jeg 10 brune og ett blå og alle kunne westernhelten fra 50 tallet brukt. Ikke noe galt med disse skoene i utgangspunktet, det er bare at jeg vil ikke gå med dem, fordi JEG føler meg ikke vel i dem uansett hvor mye den teite ekspeditøren forteller meg hvor nette de er på foten min.

Jeg har ikke store føtter. Jeg bruker 40/41 og de er smale. I dag, etter å ha prøvd mange sko og blitt sur og frustrert, så fant jeg en butikk jeg ikke har tenkt på, den fører dyre merker (nude, UGGs, Michael Kors osv) og det ga jeg så beng i, i min enorme frustrasjon (altså, jeg vet at dette i det store og det hele er en filleting). Ønske mitt var et par blå, lave skinnboots, brune til nøds. Jeg går inn i denne butikken, damen er opptatt på bakrommet i en tlf, jeg summer rundt, venner meg til prisene, ser på de titalls skoene i sort jeg ikke vil ha og i det jeg nesten oppgitt snur meg får å gå ut igjen, så er det nesten som jeg hører «HAAAAAAAAALELUJAA», runge fra høytalerene og fremfor meg står en hel hylle med mørkeblå sko.

Der er det i tillegg TRE par mørkeblå «nette» boots, jeg (dette er litt flaut), får klump i halsen og er så lettet, røsker med meg de to fineste, setter de på disken og ber om 41. Etter mange prøvinger, mange argumenter for og imot, så ender jeg på et par i (HIMMELOGHAV) størrelse 39, de sitter som en sokk på foten min og jeg klarer ikke stoppe å snakke av ren glede.

image

Jeg har faktisk et poeng her, jeg vet mange trøbler med å finne sko og spesielt høye damer, og jeg vet at jeg faktisk kan være så inne granskauen pirkete fordi jeg er så heldig å ha nettopp de føttene jeg har, men jeg har i svært mange butikker erfart at flere og flere tar inn i hvert fall til 42 til damer (selv om jeg vet at dette ikke er bra nok) og dere skal vite at jeg messer og presser der jeg kan om at behovet er større.

Jeg vil i hvert fall tipse om merket Stockholm, de er store i størrelse, jeg måtte ned to størrelser siden jeg har smale føtter. De er i flott kvalitet og ganske grei pris, 1300,- for skinnboots med rågummi såle er overkommelig. Til dere andre damer som større enn 41 i sko anbefaler jeg disse stedene hvor man kan handle uten at toll/mva kommer i tillegg:
Flere steder for sko- og klestips finnes under klær/sko
http://www.brandos.no/sko

http://www.storesko.no/

http://www.zalando.no/damesko/

Simon P i Tronheim og bigfoot på Gjøvik har også over 41, men ingen nettbutikk.

Ha en fortsatt fin dag!

– Anne Marie, Leder

Skogalskap

Ok jeg må bare innrømme at jeg går som ei huggærn høne i høyhælte sko, men jeg har ikke tenkt å la det stoppe meg, selv om jeg til tider ser ut som jeg er på vei rett ned i grøfta. Med knekk i knærne, rompa ut som vektstang og litt lettere bøyd fremover så brystene fungerer som airbag, om jeg skulle være så heldig å støte borti noen. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måttet si unnskyld, fordi jeg helt uten å ha sett personen, som befinner seg langt under mitt synsfelt har kommet innunder en av mine hæler. Den noe vaklende stilen med støttesteg her og der, burde være til skrekk og advarsel for de fleste.

Å skulle motstå å kjøpe disse fantastisk vare kreasjonene som høyhælte sko er, er derimot helt umulig. Jeg kommer inn i skobutikken, det lukter nye sko, mmmm. Jeg tror jeg får samme opplevelsen som mannfolk når de prøver nye biler. Jeg får stjerner i øynene og lar hånden gli sakte over alle skotuppene, mens jeg tenker, «Åhhh, lurer på om de har dem i min størrelse??». Jeg kaster meg deretter over nærmeste salgsassistent og får stilt spørsmålet, har du den i 41 eller 42?? Om svaret er ja kjenner jeg lykkerusen komme krypende, hvert fall om hun har dem i 42. Da er de nesten solgt allerede før prøving. Men så kommer hun som regel tilbake med skoene og jeg tenker, «Ok, jeg får prøve dem for syns skyld.». Og klarer jeg en runde rundt nærmeste skohylle uten å gå på trynet eller gå i frø fordi de er for trange da er de solgt.

Det neste som skjer skjønner jeg derimot ikke. I posen på vei hjem krymper skoene og da jeg tar dem frem for å prøve på nytt går følelsen fra MGP vinner, Loreens Euuuuphoooriaaa, til å føle meg som en av askepotts stesøstre som må kappe av meg stortåa for å få på meg disse vakre skoene. Og mens jeg synger for meg selv, «Splitter piiiiine», så blir de satt vekk i skoskapet til neste gang galskapen tar meg på nytt og jeg tenker, «My Precious …….» i det jeg tørker støvet av dem og håper at i dag, i dag, er det mine føtter som har krympet og jeg har mirakuløst over natten lært meg å gå elegant på høye hæler.

– Anna, 36 år