Kos dere og god søndag!
– Anne Marie, leder
Jeg sitter i sofaen etter en lang dag, jeg har vært på bena i ca 13 timer. Jeg slenger kroppen i vater og slår på tven, zapper meg av gårde og på tv2 vises God Sommer Norge. Jeg ser vanligvis ikke så mye på live-tv, og det er ikke gjestene som får meg til å stoppe. I kommentarstrømmen på siden legges det ut kommentarer fra damer ang begrepet plus size som også NRK skrev om i går. Det som får meg til å stoppe er ikke at plus size er et feilslått og forvrengt begrep, men det slår meg at noen av damene som kommenterer oppgir at de er over 180 cm.
Jeg bruker også 44 i gensere, skjorter, bluser, topper og jakker, og jeg er ikke plus size! Jeg er right size! Jeg sier ikke at større eller mindre er feil, for vi er alle right size. Vi er ikke pluss eller minus, vi fyller oss selv. Jeg vet at mange av damene i Høye Damer i Høye Hæler bruker 44 eller større. Høye flotte damer! At vi skal kalles pluss size bare fordi vi har flere høydecentimeter enn normalen og da naturligvis også får flere centimeter andre veien, det heter proporsjoner.
Ut med plus size, in med right size. Og det hadde ikke gjort noe om vi fikk én eneste butikk til Norge som solgte klær som har riktige proporsjoner også.
Jeg har vært på ferie i Bulgaria med familien, to voksne, to ungdommer og ett barn. Hotellet var bra, været var dårlig, men temperaturen var deilig. Jeg kan nevne at plassen i flyet (Thomas Cook/Ving) var fantastisk t/r, har reist med dem tidligere og hatt lite plass. Det var store fly med masse benplass, da vi gikk av flyet i Bulgaria slo, på den beste måten tenkelig, varmen i ansiktet og jeg priste meg lykkelig over de tre korte shortsene som lå i kofferten og ventet på å bli brukt. Jeg kjente raskt at det ikke ble annet en skjørt og shorts i den påfølgende uken og det var nettopp det jeg hadde håpet på.
Da jeg bestilte turen for over hundre dager siden, dere kan tro det er noen unger som har ventet på dette, bestilte jeg med frokost. Det er alfa og omega for oss å ha frokost på hotellet, slik at blodsukkernivået kommer seg på et akseptabelt nivå før dagen begynner. Den første morgenen jeg våkner på hotellet, finner jeg en shorts og en t-skjorte for å gå ned å spise med mann og barn. Jeg er den som har på vekking og passer på at alle som ønsker det blir med ned før serveringen stenger.
Tre av oss går i forveien, ikke overraskende kommer ungdommene i siste liten. Vi finner oss et bord i den flotte, store salen og jeg blir virkelig imponert over utvalget av mat, det er noe for enhver smak! Jeg går sammen med datter på fire og plukker frokost. På vei tilbake til bordet føler jeg at noen stirrer, dere vet, når du kjenner noen ser på deg uten at du egentlig har sett det selv. Jeg ser opp, og joda, der sitter det en mann med kone/kjæreste eller noe slikt og stirrer usjenert på bena mine. Det som overrasket meg kanskje mest er at kona/kjæresten eller noe slikt, gjør akkurat det samme. Jeg passerer dem og på bordet bak sitter det også en mann og stirrer, på bena mine. Fremme ved bordet sjekker jeg smekken, den var lukket.
Frokosten dagen etter forløper på samme måte, jeg kjenner ikke igjen alle menneskene, men det stirres. Det stirres når jeg går for å hente mat og når jeg sitter og spiser. Shortsen jeg bruker dekker både rumpe og trusekant både i topp og bunn, t-skjorten dekker både skuldre, pupper, er tettvevd og løs i modellen. Det er hovedsakelig menn som stirrer, samt noen sure damer. Vi snakker ikke om å kaste et blikk for så å fortsette med sitt. Det er snakk om og feste blikket med nagle og meisel og bli hengende.
Så kommer vi til dag tre, jeg er stolt av bena mine, huden kunne vært glattere og de kunne sikkert vært brunere, slik vi ofte tenker om oss selv, men formen på dem er jeg stolt av. De er muskuløse og lange, jeg bryr meg i hovedsak ikke om at folk stirrer. De kan se så mye de ønsker for min del, men på en annen side følte jeg at det var noe med dynamikken som ble skjev nede ved frokosten. Jeg tar frem shortsen, som min kjære ektemann faktisk har vært med å velge ut, og forteller at jeg kanskje skal ta på meg en bukse i stedet. Men da, åh jeg er så glad i den mannen, hever han stemmen bryskt, mot alle de som ikke var til stede, og sier, «Hvorfor i alle dager skal ikke du få gå i det du vil bare fordi du har lange flotte ben!?!».
Så da var det avgjort, det er godt med litt støtte, det ble shorts til frokost hver dag. Dagen for avreise hadde jeg faktisk bukse da vi skulle dra rett etter frokost. Og bare for å ha sagt det, folk stirret da også…
– Anne Marie, Leder
Jeg skulle på jobbtur til Kina og hadde i utgangspunktet 1,5 timer på å bytte fly i Frankfurt. Det er OK med tid, men ikke for mye på en flyplass av den størrelsen. Da flyet fra Oslo ble 45 minutter forsinka innså min kollega og jeg at vi nok måtte forte oss litt i Tyskland. Så det gjorde vi. Etter noe som føltes som et maratonløp på glatte fliser (med innlagte hindre i form av sikkerhetskontroll) rakk vi svette fram til flyet i siste liten og sank gjennomsvette ned på setene våre. 11,5 timer seinere landa vi i Shanghai.
Ved bagasjebåndet ble det tynnere og tynnere i rekken etter hvert som folk fikk koffertene sine. Da det til slutt kom en tilsynelatende tom plastkasse rundt båndet for tredje gang kikka vi oppi. «Ms. Torpe and Ms. Eide, please contact Lufthansa service, your luggage is delayed.» Det viste seg da (kanskje ikke så overraskende egentlig) at koffertene våre ikke hadde løpt like fort som oss for å rekke flyet i Frankfurt.
Siden vi da hadde forflytta oss fra vårfriske Oslo til Shanghai som holdt 36 grader og veldig høy luftfuktighet, var vi ikke akkurat riktig kledd. Når man i tillegg tar med at vi hadde løpt oss gjennomsvette og deretter sovet på flyet i de samme klærne var det ikke så mye å lure på – vi måtte shoppe.
Her er det kanskje verd å nevne at min kollega er ei helt vanlig norsk kvinne, ca 168 og mellom str S og M. Jeg er 187 og bruker vanligvis str L. Hun slet litt med å finne ting hun likte, jeg slet veldig med å finne ting jeg fikk på meg.
Vi gikk innom butikk etter butikk og jeg prøvde en kjole med strikk-overdel der jeg kunne velge om det elastiske feltet skulle gå fra under puppene og halvveis opp (jeg så over lovlig løs ut) eller plassere elstikken over puppene (jeg så ut som en gravid som har tatt på seg et telt) og kollegaen min holdt på å falle om av latter. Artig det. Etter X antall butikker stoppet jeg å kikke selv og spurte i stedet, men de små ekspeditrisene nærmest gjemte seg mellem klesstativene mens de fnisende målte meg opp og ned og ristet på hodet til spørsmålet om de hadde noe i min størrelse.
Til slutt hadde jeg fått kjøpt et par korte kjoler (OK lengde som t-skjorter) en piratbukse (til rett under kneet) og en maxikjole (til det kjipe stedet midt på leggen) og et par Adidas flip-flops (de eneste skoene i str 41 som ikke var utpreget mannlige) og innså at jeg ikke akkurat hadde lyst til å bruke det samme svette undertøyet noe særlig lenger heller. Altså – undertøysshopping i Kina. Først en vanlig rimelig undertøysbutikk med salg. BHene så ut til å være laget til 10-åringer. Trusene også. Men jeg fant til slutt en tre-fire truser i str XL som så ut til å kunne nå rundt rompa mi. Det viste det seg senere at det gjorde de også, men dessverre rakk de ikke helt opp. Truse som stopper ca midt på sprekken er ikke så behagelig i leverandørmøter!
Og kronen på verket var da jeg innså at jeg måtte finne en eksklusiv undertøysbutikk for å finne BH. De stakkars damene så fortvila på puppene mine (ikke akkurat overdrevent store, helt alminnelige egentlig) og leita gjennom skuffer og skap etter den størrelsen jeg ba om mens de mumla seg imellom (sannsynligvis noe om at den størrelsen da vitterlig ikke finnes). Til sist fant de faktisk en BH i tilsynelatende rett størrelse, og jeg tok den letta med meg inn i prøverommet. Det viste seg at jeg bare fikk plass til en og en halv pupp i BHen, noe jeg prøvde å formidle til de hektiske damene utenfor forhenget. Hvorpå sjefen for butikken konkluderer «Nei, da kan vi ikke hjelpe deg, for du skjønner – asiatiske kvinner vil at BHen skal løfte puppene inn og opp, ikke sånn sånn som dere europeiske kvinner ønsker; ned og ut til siden!»
(Det hele endte med en kveld med massasje i Shanghai uten BH, og neste morgen var min egen svette BH nyvasket og fin på hotellet)
– Borghild, 34 år
Hei damer.
Det er vår og kanskje trenger du nye klær, kanskje du ikke trenger det en gang, men bare har lyst på en bukse som er lang nok. Diana Rydell kommer lørdag 02. mai med et stort lass med klær. Klær som er lange nok og riktig proposjonert for oss. Sist treff var det mange åpenbaringer og selv fikk jeg meg dressbukse i 38″.
Melding fra Diana:
«Vi har både nya kläder och skor i större storlekar denna gången (42-45)»
På dette treffet er det ingen aldersgrense og du kan ta med søstre, mamma, tanter, venninner eller nabokona.
Dato: 02.05.15
Tid: 11-16
Nettside: www.tallvibes.se
… nye muligheter!
Så da håper jeg denne t-skjorten er en god påminnelse!
Keep your heels, head and standards high!
-Anne Marie, Leder
Ja, skjørt. Jeg skal gå med skjørt, tror jeg. Nå har jeg kjøpt hverdagsskjørt og håper på at ikke motet svikter. Jeg har litt komplekser for å gå med skjørt, føler fort at jeg blir beglodd og får oppmerksomhet jeg ikke vil ha. Som når man går med dyp utrigning og har store pupper. Jeg går med skjørt til fest og fine anledninger, av en eller annen grunn er det mer greit. Det er til hverdags jeg har satt en rar tanke i hodet om at skjørt er feil.
Skjørt fra Lindex
Grunnen til at jeg deler dette er at jeg fant et skjørt fra Lindex som faktisk er fantastisk i lengden. Jeg kan ha det godt opp i livet og samtidig går det ned til knærne. Jeg ser en gjenganger rundt om i butikkene, det er inn med skjørt til nedenfor kneet. Jeg personlig er ingen stor tilhenger, men fordelen er at da blir de riktig lengde på oss med ekstra centimeter.
Bluse fra Vero Moda
Jeg har tenkt å ha en hvit bluse til og grå/sort heldekkende strømpebukse fra Lindex, den er lang nok i bøtter og spann. Jeg er opptatt av å ha kun ett plagg med mønster, men kan godt ha farger, så lenge det er ensfarget. Lakserosa er veldig fint til grått og jeg ser at det endelig er på vei inni butikkene igjen.
Skjerf fra Kiomi
Skjerf fra Anna Field
Skjerf fra Pieces
Skjerf fra Espirit
Cardigan fra Vero Moda
Siden vinteren ikke slipper taket med det første har jeg denne Cardiganen fra Vero Moda. Den kjøpte jeg fordi den går til skjørtene og alle toppene jeg har. Den er lang, slik at stilen blir litt mykere og hverdags. Man kan raskt bytte den ut med en blazer eller skinnjakke og vips er man kledd for byen. Grå er kjedelig, men safe og fint som basisplagg. Man kan alltid freshe opp med skjerf, smykke eller en knallfarge på blusen, eller skoene, glem for all del ikke skoene.
Boots fra Stocholm, store i størrelsen. Bruker 41 til vanlig, måtte ha 39 i disse.
Da det er snakk om hverdagsklær her går jeg for boots, ja jeg går uten hæler, ofte også! Det paret jeg har som jeg har betalt mest for, merket er Stocholm og jeg lette lenge etter blå skinnboots. Nå derimot finner jeg det over alt. Det er ikke de dyreste skoene jeg har, men jeg bare måtte ha dem og kunne ikke vente på noe salg. Da gråt studentlommeboken min en stund.
My all time favorite! Skoletter fra Bianco, 8 cm hæl.
Selv om jeg frykter skjørt, så er det det enkleste plagget og gjøre om fra hverdag til fest, og siden jeg har 119 par sko, hvor 65 har høy hæl, så skal det ikke være vanskelig. Det blir ikke for vane og legge ut kles-innlegg som dette. Jeg liker ikke rosa-blogger, men jeg vil bare skryte litt av meg selv. Jeg prøver noe nytt, utenfor komfortsonen, babysteps.
– Anne Marie, leder
Å få genser med lang nok lengde på armene har jeg faktisk sluttet å lete etter. Jeg kjøper meg gensere, men om de er lange nok på armene har jeg sluttet å bry meg om så lenge de er vide nok. Nå er jeg, med tanke på høyden min, forholdsvis slank. Armene mine er helt vanlige, jeg har litt muskler. Det å få gensere som passer på overarmen og over ryggen/puppene er en større utfordring enn å finne lange nok armer. Og ikke minst at den er lang nok i ryggen.
Jeg går alltid med armene «brettet opp». Ikke fordi jeg er klar for å ta i et tak når som helst, men jeg tror at som 11-12 åring, med over 180 centimeter lengde på kroppen, etter å ha måtte begynne å gå å handle i herreavdelingen, så fant jeg ut eller rett og slett vente meg til, at så lenge genseren passer på andre områder, kroppslengde og vidde, så bare trakk jeg opp armene. Dette har faktisk gjort sitt til at selv om jeg får tak i en lang nok genser eller cardigan, så drar jeg den opp på armene, for jeg klarer rett og slett ikke ha noe inntil underarmen. Jeg bruker ytterjakke om vinteren altså, uten å trekke opp armene.
– Anne Marie, Leder
Mitt møte med Høye damer i høye hæler.
For meg har det vært en fantastisk god opplevelse å møte så mange andre damer jeg kan stå å se rett i øynene mens jeg prater med dem. Jeg har vært på 3 treff med disse flotte damene og det har gjort noe med meg. Selv om jeg aldri har vært krokete er jeg i dag enda rakere i ryggen og går med mer hevet hode enn noen gang.
Aldri i mitt nå over 60 år gamle liv har jeg følt meg mer vel og stolt med høyden min. Disse damene har gitt meg et selvbilde jeg aldri har greid å opparbeide før. Jeg kjenner jeg blir rakere i ryggen og fastere i blikket for hvert treff.
La det ikke være noe tvil, dette er en gjeng med masse humor og selvironi, ja vi sender av og til noen sleivspart nedover, men langt mindre og med mye mer glimt i øyet enn vi noen gang har måttet tåle andre veien. Men vi tar også opp mer problematiske og vanskelige tema som plass på fly og annen offentlig transport, hvilke biler passer best for oss, klær og sko og masse andre små og store hverdagslige utfordringer. Hva med barna? Et viktig tema for mange, skal man gå inn å stoppe høydevekst og ikke minst hvorfor og hvordan.
Vi deler erfaringer når det gjelder klær og sko. Når jeg endelig i en alder av over 60 år kan finne klær og sko som passer min kropp, ja da må jeg få lov å synes det er herlig og være stolt av den nettopp jeg er. Da må jeg få lov å gå litt amok i skobutikken og kjøpe mine første sko med hæler. For meg er det et eventyr å være i butikken Store Sko og kunne velge å vrake i alle typer damesko og støvletter, med lave eller høye hæler, til og med finne ut at noen av disse dameskoene er for store for min fot.
Vi har jo i utgangspunktet bare denne ene tingen felles, høyden, men allikevel får en følelse av fellesskap og av å «komme hjem». Alle blir inkludert og mottatt med åpne armer på treffene. Så har du ennå ikke vært på treff bør du prøve, det er absolutt verd det.
– Inger 62 år (187 cm)
Høye Damer i Høye Hæler 