Om dette med internettdating og juksing med alt fra meter til cm. I mange år har jeg prøvd meg på nettopp dette med internettdating fordi jeg synes det er litt flaut å gå bort til en type å spørre om han er singel.

For noen år siden bodde jeg i Lille i Frankrike og fransken min var sådær… ble ikkeno hell på datingfronten av min gjengivelse av sangteksten, Volez vous ( Molin Rouge) osv. Selvfølgelig etter en hel del prøvesmaking av vin som seg hør og bør når man er i vin-produserende land, må jo sjekke eksporten, så polet får inn de riktige varene! Blir mye flinkere til å gå på høye hæler med litt vin også, eller det syns jeg sjøl hvertfall. Hoftene løsner litt og man får litt mer dreisen på den derre vrikkinga, men det har jeg fått motbevist mer enn en gang også, så det har hendt mer enn en gang at jeg har kommet hjem barbeint med skoa i handa.
Men tilbake til internett. Jeg hadde da fått kontakt med en nederlender på 202cm som bodde i utkanten av Amsterdam, og var særdeles fornøyd. Han virket koselig og grei, men hver gang jeg nevnte at vi skulle møtes ble han litt vag og det passet som regel ikke. Etter 3mnd med chatting så ringte jeg og sa at nok er nok, nå tar jeg toget til Amsterdam og du får bare møte meg der for nå klarer jeg ikke vente lenger. Som sagt så gjort, endelig skulle jeg møte dette vidunderet på 202cm.

Jeg kunne nesten ikke holde meg på bakken, det kriblet i hver eneste cm på kroppen min. Og så sto jeg der på togstasjonen og ventet, men ingen dukket opp. Nå har du skremt bort stakkaren, tenkte jeg for meg selv og snudde meg for å finne ut når neste tog gikk tilbake til Lille. Og så plutselig hører jeg noen som roper navnet mitt, «Annaaaa!». Jeg snur meg, ser ingen og tenker at jaja det er jo ett ganske vanlig navn de fleste steder i verden. Hører navnet mitt bli ropt igjen, denne gangen litt nærmere, snur meg, ingen mann på 202 der. Hmm dette var da rart, så jeg snur meg tilbake og går mot tavla med avganger. Da kjenner jeg plutselig at noen napper litt nederst i jakka mi, jeg snur meg og ser ingen. Jeg ser ned, og der står han, ehhhh jeg ble så lang i maska. Du vet sånn når kjeven nesten går ut av ledd fordi den slamrer så hardt ned i gulvet. Der var han, i egen ”lave” person. Han var dverg! Jeg tuller ikke, 125cm på strømpelesten. Han så at jeg ble en SMULE overrasket, og sa at han hadde hatt lyst til å fortelle meg det, men turte ikke fordi jeg hadde gjort så stort nummer ut av 202.

I min målløshet og absolutte skuffelse som jeg med større anstrengelser prøvde å skjule, ble jeg med han på middag, og folk stoppet og glante åpenlyst på oss og lurte på om vi kom fra ett sirkus. Vel det ble en hyggelig middag, men merkelig nok har vi ikke snakket sammen siden hehehehe..
Så jenter , sier dem at dem er 202 på nettet så kan du banne på at de har lagt til ett par cm.

 

– Anna, 36 år