Det enkleste er det beste og alt det der

I alt for lang tid har bloggen til Høye Damer i Høye Hæler vært stille. Jeg tar på meg det fulle og hele ansvar. Jeg har vært overarbeidet, sykdom både selv og i familien, nye jobber, nye oppgaver og avslutning av kapitler i livet har gjort at det har blitt litt stille. Men men men! Nå skal jeg prøve å holde den gående igjen.

I dag, sykemeldt og på antibiotika, måtte nerden i meg ut av huset i et par timer.  Jeg kan ikke holde en real samtale da stemmen er borte og jeg hoster som en bryggesjauer, men å sitte helt stille et par timer å høre på noen snakke om EPiServer skulle jeg klare.

✔ Prosjekt 1, få klær på femåringen, smør niste, få henne ut døren med mannen.
✔ Prosjekt 2, finne egne klær og kanskje kline på litt mascara.
❌ Prosjekt 3, og her begynte min noe reduserte kropp å protestere, rekke bussen!

Det ble en buss som gikk 25 minutter etter den planlagte.

Jeg kom meg på T-banen også, og selv med kun 6 cm hæl på skoen var jeg høyeste punkt. Dette har jeg aldri gitt så mye oppmerksomhet før jeg startet Høye Damer i Høye Hæler i 2012, det å være høyeste punkt. Jeg  gjør det ikke nå heller, men ser det og nyter det. Jeg eier det, tenk så heldig vi er!

image

Sånn ganske kaldsvett og stresset rakk jeg seminaret og ja, det var verdt det. Nerden i meg er tilfredsstilt, for en liten stund. På vei ut av lokalet,  som nesten siste person, hørte jeg et «Unnskyld! ?», bak meg. En dame kom opp på siden av meg og lurte veldig på hvor jeg hadde kjøpt skoene mine. Altså, jeg måtte smile litt for meg selv, hvor enn jeg er blir det snakk om sko.

image

Jeg kjøpte skoene hun kommenterte for en stund tilbake. Det en en klassisk, sort, Tamaris skolett. Jeg kjøpte de fordi de er helt anonyme, fantastisk behagelige og jeg fikk de på tilbud. Jeg tenkte at de er kjekke å ha i bakhånd,  slike sko som går til alt, sko, skjørt, kjoler. De er som en fløyelssokk på foten, men i min sko samling er de noen «grå mus».

image

Jeg bruker dem mye oftere enn jeg trodde jeg skulle, jeg får kommentarer hver gang jeg bruker dem. Og de er tydeligvis prikken over i’en.

image

Så rock hælene damer, uansett høyde og form, own it!

Vennlig hilsen
Anne Marie Guldahl Jernquist
Leder

Advertisements

Sommertreffet 2015

Lørdag 4. juli arrangerte jeg sommerens treff for Høye Damer i Høye Hæler. Hva har man på seg, det er varmt, det blir kanskje kaldt, det er Norge i et nøtteskall.

Det ble shorts og bluse, med cardigan i vesken. Det ble prøvd en del sko, ikke alle er med på dette bildet en gang. Min kjære ektemann fikk siste ordet og det ble hvite pumps til hvit shorts og navy-farget bluse.

image

Planene var å ha de sorte skoene fra Buffalo, men dagen var ikke helt der da jeg tok de på og husbondens kommentar løste problemet, «Du trenger ikke alltid være på høyden, vet du!». Så da ble det de hvite på 10 cm fra Tamaris og sandalene fra Laura Bellariva i vesken.

Først møttes vi på Friday’s Bar på Aker Brygge for å nyte alt fra milk shake til Chablis. Jeg hadde reservert bord til 15 damer, da ca 12 var påmeldt, men gledelig nok møtte 20 stykker på det litt impulsive vorspielet. Stemningen var upåklagelig høy og jeg bar stoler og puffer til det store gullmedalje med 10 cm hæler. Jeg har stor forståelse for at flere synes det er nervepirrende å komme på treff første gang. Man kjenner ingen, kanskje man har sett noen profilbilder på Facebook, som man jo i bunn og grunn ikke kan vite om det er et ekte menneske bak.

Jeg er også spent og nervøs før hvert treff, men det er aldri for å møte dere. Jeg er livredd for at dere ikke skal ha det bra, at det ikke skal være en fin opplevelse og at jeg ikke har gjort jobben min. Så har vi det med skoene, og jeg er jo glad i sko og elsker høye hæler, men hva damene går i er for meg helt uviktig bare de kommer på treff. En dame hadde sitt første treff i vinter, hvor hun hadde møtt i ballerinasko, på treffet på lørdag, hadde hun 10 cm hæl.

image

Seks stykker av oss var på plass til avtalte tid og det fyltes raskt opp. Jeg passet på å se døren da høye, flotte, litt nervøse og søkende damer er forholdsvis lette og få øye på. Med en gang et slikt menneske viste seg rakk jeg enten opp armen eller reiste meg opp for å vise at de var kommet riktig. To av damene som kom sammen var veldig målrettet mot bordet og det var som sagt lett å se at de hørte til oss. De smilte fra øre til øre og hadde en morsom opplevelse og meddele. Da de hadde kommet fram til baren hadde de spurt en servitør om han hadde sett noen høye damer, hvorpå han hadde med tidenes bredeste smil, fortalt at ja, det hadde han og det var noe av det mest fantastiske han hadde sett og hørt om noen gang!

Da klokken nærmet seg middag, gikk vi mot Olivia og det er nå jeg blir ekstra stolt av å være en av dere. Der går vi altså, ca 20, høyreiste damer i alderen 25 til over 60 år. Vi er så forskjellige som natt og dag, med forskjellige liv, hobbyer, jobber og historier, og den ene tingen som fører oss sammen er alle være centimeter over bakken. At dette fantastiske privilegiet, å få være høy, gjør at vi kan stoppe alle på Aker brygge i å snakke, å spise, å le, det er helt fantastisk. Det er ikke mange meterne bort til restauranten, men jeg skal si at den boosten det er å gå samlet, satt sine spor, spesielt hos førstereis damene.

Det er deilig å ha et eget avlukke, og på Olivia får vi et eget lokale som kan stenges av, jeg trakk for gardinene, da vi hindret de andre gjestene i å få i seg maten. Servicen er ikke noe å si på og maten er fantastisk. Det så ut til at alle koste seg og jeg med mitt loppefylte blod rullerte som jeg pleier. Det ble til at vi snakket om følelsen av å gå samlet fra Friday’s og en dame hadde merket seg at ingen hadde sagt noe negativ til oss. Jeg bare svarte at, «Nei, hvorfor skulle de det. De er jo bare fascinert.».

Da klokken ble 23 var kvelden over for min del og snilleste Jorun førte damene videre ut i natten, men før vi kom så langt så møttes over 20 stykker av oss utenfor restauranten for å ta et gruppebilde og da kan jeg vel bare kort oppsummere at det igjen ble kaos på Aker brygge.

Takk for en fantastisk kveld damer! Jeg er utrolig heldig som får lov å møte dere!

The sky is the limit!

– Anne Marie, leder

image