Hun blir sittende et par timer og gni ryggen sin frem og tilbake over mine fantastiske spisse knær og etter maten er spist kommer det forventede dobesøket. Hun spretter opp og går frem og tilbake, frem og tilbake, mens hun titter ned på bena mine. Jeg sitter taus. Så går hun mot toalettet, jeg gir mannen min beskjed om å passe på så den seteryggen ikke kommer lenger bak og spretter etter henne. Jeg tar henne igjen nedi midtgangen og det er ikke første gangen mitt nærvær har fått noen til å snu seg uten at jeg trenger å lage en eneste lyd. Det er mulig det var alle som kikket på meg da jeg ganske bestemt gikk etter henne, altså, David og Goliat (kun sammenlignbart i størrelse for øvrig), er vel en passende ligning. Hun snudde seg nå i hvert fall, og uten et hørbart ord, men jeg skal si hun sa mye, for det første møtte øynene hennes meg rett i puppene, og hun kikket oppover og oppover som Jack og bønnestengelen. Jeg smilte ikke, jeg bare så ned på denne bittelille gamle damen og så gikk jeg på toalettet.

Da jeg kom tilbake hadde min kjære mann holdt setet på plass i det hun hadde prøvd og prøvd å presse ryggen bakover. I det jeg satt meg, fortsatt uten et ord, spratt hun rundt, og kom med en laaaaaaaaaaaaang tale om et nyoperert kne, altså dama hadde hatt plass oppi håndveska mi, men hun forstod hvor ubehagelig dette hadde vært for meg så fra nå av skulle hun ha setet fremover.

– Anne Marie, Leder