Her om dagen var jeg og handlet som folk flest gjør når kjøleskapet ikke har nok til en full middag. I kassen sitter en blid, ung herremann. Det er en del mennesker før meg i køen, men denne herremannen (guttemannen), kikker stadig bort på meg. Da det er min tur får jeg et høflig «Hei». Han ser opp på meg mellom hver vare og midt i varestrømmen reiser han seg opp og lite skjult får bekreftet sin misstanke om at jeg er betydelig høyere enn han, hvorpå han bare smiler som en sol og ønsker meg en «Fin dag videre».

Fascinasjon, rett og slett! Jeg kunne jo ikke annet enn å smile selv da jeg gikk ut av butikken.

– Anne Marie, Leder